I 1849 ble Maren Johanne Olsdatter Jektvik fra Dolmøya på Hitra dømt til døden og henrettet for giftmord på sin ektemann. Om Maren virkelig var skyldig i mordet, vet man ikke den dag i dag. Med utgangspunkt i denne dramatiske hendelsen tar «Maren dømt til døden» opp allmennmenneskelige spørsmål, som går på intoleranse og en del etiske problemstillinger. Dette er spørsmål som er tidløse og uten geografisk tilknytning. Her konkretiseres de i en historie fra denne regionen, bygd på skriftlig materiale og muntlige overleveringer.

Stykket spilles i den gamle middelalderkirka på Dolm, hvor Maren ble konfirmert og gift. Ved kirka er gravstedet hvor hun ligger begravd og prestegården hvor hun gjorde tjeneste i flere år. Dette gjør at publikums opplevelse av nærhet til historien blir veldig sterk. Maren gikk i sin tid rundt her på Dolm, der aktører, publikum og andre besøkende ferdes i dag.

 

I 1984 ble historien om Maren Jektvik satt opp som teater for aller første gang, den gangen som skoleteater ved Hitra ungdomsskole. Første gang stykket ble spilt i fullt format i Dolm kirke var i 1986, og etter dette er det framført elleve oppsettinger av «Maren» på Dolm, siste gang i 2017, med enkelte omskrivinger og endringer i tekst, musikk og regi hver gang.