Maren - igjen

Etter ønske fra ei flott gruppe ivrige elever, starta Hitra ungdomsskole i Fillan i 1982 med drama valgfag. Inspirert av Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim vart det framført flere forestillinger i musikkspill-sjangeren med brask og bram. Et teaterkurs hos Trøndelag teater fødte idéen om å ta utgangspunkt i dramatiske hendelser i vår lokale historie, og da var det sjølsagt ingenting som kunne måle seg med fortellinga om Maren Johanne Olsdotter Jektvik fra Dolmøya.

​

Søskenbarna Fridtjof Hjertås og Svein Bertil Sæther hadde en finger med i spillet på hver sin kant: Fridtjof som musikklærer på Blussuvoll ungdomsskole, og Svein Bertil som dramalærer ved Hitra ungdomsskole. Snart var vi i gang. Fridtjof skreiv og arrangerte musikk. Sammen med elevene Heidi og Rigmor skreiv Svein Bertil libretto og instruerte stykket, og i 1984 vart Maren si historie fortalt fra scenen for første gang.

​

Det blir hevda at Maren si historie aldri tar slutt. Da siste tonen døde ut i 1984, kjente Fridtjof og Svein Bertil på akkurat det. Dette måtte fortsette. Det var mer i denne historia som ennå ikke var fortalt. Ny musikk vart laga. Grundigere kjeldeundersøkelser vart gjort. Et fyldigere manus vart skrevet. Hitra teaterlag vart stifta i 1986. Alt var klart: Nå skulle fortellinga om Maren spilles med både barn og voksne på scenen. Og arenaen skulle være intet mindre enn Dolm kirke!

Teater i kirka var noe nytt på Hitra den gangen. Ikke alle syntes det var greit. Men med solid ryggdekning fra bl.a. biskop Bremer i Nidaros, vart musikkspillet Maren spilt i Dolm kirke i juli 1986. Det må være lov å si at det vart en suksess, men for opphavsmennene ga det ingen umiddelbar mersmak. Kanskje vart arbeidsbøra i største laget? Eller kanskje vart frykta for å følge opp en suksess for stor? Eller var det Maren sjøl som hadde sluppet taket i dem? Neppe.

Tolv år seinere – i 1998 – var Maren si historie på plass i Dolm kirke igjen. Men denne gangen holdt opphavsmennene seg klokelig i bakgrunnen, i alle fall i 1998 og 1999. Da Eli Sørensen satte opp stykket i 2001, var det ikke aktuelt for henne å la opphavsmennene slippe unna. Endringer skulle gjøres, både i musikk og tekst.

Og slik har det vært sia. Arrangement og regi har ikke Fridtjof og Svein Bertil lagt seg borti, men involvert har de hele tida vært – på en eller annen måte.

​

Og i likhet med de mange som på et eller annet vis har et forhold til Maren og hennes historie, er opphavsmennene like spente foran hver oppsetting av stykket: Hvordan blir det i år? Hvilken vinkling har regissør, sangere, skuespillere, musikere og hele ensemblet lagt seg på denne gangen? Får vi det gamle, kjente og kjære? Kommer det noe helt nytt, spennende og overraskende?

​

Fridtjof og Svein Bertil kjenner på en takknemlighet. Det er en takknemlighet overfor de som har tatt initiativet til årets oppsetting, en takknemlighet overfor de mange som på og bak scenen bruker tid, krefter og legger sin sjel i å formidle denne merkelige og tidløse fortellinga og en takknemlighet overfor de som på ulike vis har bidratt til at Maren si historie igjen kan fortelles i gamle Dolm kirke.

​

Svein Bertil Sæther og Fridtjof Hjertås fikk Hitra kommunes kulturpris i 2005 for arbeidet med «Maren» (bilde under)